Isolasjonsolje er mye brukt i væskefylt høyspent elektrisk utstyr, slik som krafttransformatorer, distribusjonstransformatorer, transformatorer, foringer, oljefylte effektbrytere, oljefylte kabler, oljefylte kondensatorer osv. Isolerende olje fungerer også som en kjølevæske for å spre seg varme fra elektrisk utstyr. Dielektrisk olje bør derfor ha god varmeledningsevne og kjemisk stabilitet ved høye temperaturer, med lengre varighet. For å bestemme den dielektriske styrken til olje, er den hovedsakelig definert som den maksimale spenningen som kreves for å generere dielektrisk sammenbrudd gjennom materialet, målt i kilovolt per standard isolasjonsmediumtykkelse. For å måle nedbrytningsspenningen til materialet påføres en høyere spenning på materialet inntil lekkasjestrømmen forårsaker gnister mellom elektrodene, noe som indikerer materialbrudd. Standardprosedyren for å måle nedbrytningsspenningen til isolasjonsolje er å observere ved hvilken spenning gnister vil genereres mellom to elektroder nedsenket i isolasjonsoljen, med et spesifikt gap typisk 2,5 mm i henhold til spesifisert standardintervall.
Isolasjonsoljen i høyspenningsutstyr påvirkes av elektriske, mekaniske og termiske påkjenninger under drift.
Typer isolasjonsolje
Mineralolje (petroleumsprodukter)
Sykloalkanolje
Parafinolje
Syntetisk olje (kjemiske produkter)
silikonolje
Biobasert olje (vegetabilsk olje)
Vanligvis brukes cykloheksan- og parafinbaserte oljer mer enn andre typer oljer.
Hva får oljen til å forringes?
Isolasjonsoljen i høyspenningsutstyr vil tåle elektriske, mekaniske og termiske påkjenninger under drift. Dette kan føre til oljeforurensning ved å danne karbonavleiringer, svovel, syre, ulike typer gasser og slam, som hovedsakelig er oksidasjonsprodukter og dannelsen øker med temperatur og kontakt med luft. Hvis fuktigheten og ledende urenheter er høye, er nedbrytningsspenningen i transformatorolje lav.
Betydningen av testing av transformatorolje
Regelmessig testing av isolasjonsolje er et viktig forebyggende tiltak som bidrar til å opprettholde normal drift av høyspentutstyr. Regelmessig overvåking av den dielektriske styrken til isolasjonsolje er avgjørende før det forårsaker indre lysbuer eller fullstendig utstyrssvikt. Uventede feil på kritisk elektrisk utstyr under drift kan føre til kommersielle tap og katastrofale tap av menneskeliv, samt redusere påliteligheten til kraftsystemet.
Isolasjonsoljetest
ASTM D1816, ASTM D877 og IEC 60156 er populære standarder som spesifiserer prosedyrene og de strukturelle aspektene ved OLJETESTCELLEN som brukes til å teste den dielektriske styrken eller nedbrytningsverdien til oljeprøver. Ta isolasjonsoljeprøven fra oljetømmeventilen til transformatoren og mål dens nedbrytningsspenning. Påfør testspenningen på elektroden nedsenket i isolasjonsolje og med en konstant standard konverteringshastighet (f.eks. 2kV/sekund). Testen kan utføres fem til seks ganger, og gjennomsnittet av disse målingene kan betraktes som sammenbruddsspenningen til den testede isolasjonsoljen.
Den dielektriske styrken eller nedbrytningsspenningen til isolasjonsoljen bør ikke være lavere enn den angitte anbefalte verdien. Hvis nedbrytningsspenningen nærmer seg den angitte grensen, må ytterligere diagnostiske tester utføres på prøven, slik som oljeresistivitet og dielektrisk tapsfaktor (tan δ) testing. I henhold til standard praksis anbefales det å gjennomføre to oljetrykktester per år.
